Jeg var fremmed og dere tok imot meg

Flyktninger utfordrer oss

Jesus var selv, som liten, et flyktningebarn. Den onde diktator Herodes satte barnets liv i fare. Jesu mor og pleiefar måtte flykte med det lille barnet de hadde ansvar for.

Jesus identifiserer seg så til de grader med de som har måttet begi seg ut på flukt, at han sier det slik vi har det gjengitt i Matteus evangeliet kapitell 25 vers 35b: ”Jeg var fremmed, og dere tok imot meg.”

Hvor mange flyktninger skal Norge åpne sine grenser for? Det er et komplisert politisk spørsmål vi med ydmykhet skal erkjenne at gode mennesker kan ha ganske forskjellig syn på. Hvor mange kan integreres så godt at det ikke blir massearbeidsløshet? Hva vil skje om veldig mange flyktninger med ubearbeidede traumer, ikke får den hjelp til bearbeiding, de absolutt bør ha? Hvordan vil det påvirke kriminaliteten, om vi åpner for flere flyktninger enn vi kan integrere på forsvarlig vis? Hvordan vil det bli for medmennesker som har flyktet om det skulle bli svenske tilstander i Norge med sterk økning av rasemotsetninger?

Det som i alle fall er sikkert er at det har kommet mange flyktninger til Norge, og at vi har mye å lære av dem. Mennesker fra alle politiske partier er tross alt relativt enige om, at vi som nasjon har et ansvar for å ta imot en solid andel av disse lidende, i den ekstraordinære situasjon som spesielt har rammet folk i Syria.

Vi har kall fra Gud til å møte dem med respekt, varme og å sette mange egoistiske hensyn tilside, for at de som har kommet til oss skal få en best mulig start i sitt nye land.

Som kirkesamfunn bør vi ikke være raske til å moralisere ovenfor politikere når det gjelder hvor åpne våre grenser skal være. Men vi bør desto mer engasjere oss for å være gode naboer og sambygdinger, ovenfor de som har flyttet inn og flytter inn i våre nabolag.

Røde kors gjør et godt og viktig arbeid med å integrere flyktinger. Jeg vil anbefale å melde seg til dugnad i Røde kors regi, for på den måten å bidra i den utfordringen flyktningekrisa er.

Bibelen snakker mye om gjestfrihet. Det å bli invitert inn i hjemmet vårt kan bety ekstra mye for folk som har måttet forlate det de har kjært. Hvordan hjelpe på en måte som ikke får den skadelige bieffekt at det plukker fra folk selvrespekten? Hvordan bør vi gjøre våre bidrag til at våre nye landsmenn så raskt som mulig kan reise seg og oppleve gleden ved å være til nytte i samfunnet? Nesten ingen ønsker å være passive objekter for andres behov for å være hjelpere.

Jeg kjenner en familie med mamma, pappa og to mindreårige døtre fra Eritrea. En norsk småbruker familie inviterte dem stadig i sitt hjem og lot den Afrikanske pappaen hogge sin egen ved på småbruket. Nå er de fire eritreerne en godt integrert familie, som sprer mye godhet og glede.

Vi har et kall til å be for de som har måttet flykte og be om at Herren viser oss de gjerninger han tenker vi skal gå inn i, for en best mulig integrering av de som blir våre nye naboer.

Spennende muligheter åpner seg også om vi tørr å kaste oss ut i kommunikasjon med mennesker fra annen kultur og med andre erfaringer enn oss.

Morten Askjer

Morten er prest i vår menighet. Han begynte i denne stillingen våren 2014. Før det var han prest i Delk`s menighet i Skien i 16 år. Han er gift med Edel og har 6 barn.