EN TROFAST SLITER TAKKER AV

Ved overgangen til 2022 takker Ole Døvik av som eldstebror, først med tjeneste i Døvik og senere i Bjerkely menighet.

En nesten uavbrutt og 25 år lang æra er over, nå kan Ole komme til kirken uten å måtte tenke på andre han skal tjene! Sette seg ned, senke skuldrene og bare ta imot. Vi får håpe han greier det, villighet og tjenersinn har alltid vært Oles greie! 

Ole tok imot kallet til tjeneste både villig og motivert allerede i 1997, da var han i slutten av 30-åra, og med et par års avbrudd har han altså stått i denne tjenesten i en hel generasjon!

Det har vært inspirerende å kunne bidra med å formidle og lede en menighet med et så fantastisk budskap vi har, sier Ole. Jeg har hatt en visjon om en menighet hvor tilhørerne ikke bare var passive tilskuere, men aktive medspillere i form av personlig vitnesbyrd og deling fra Guds ord.

Av saker og oppgaver som Ole minnes godt, er bl a «nådegavekurset» som han tror var med å åpne opp øyne for mange; at Gud sender menigheten gaver gjennom mennesker, til oppbyggelse og ikke minst praktisk hjelp for å tilrettelegge best for skole og kirkedriften. Etablering av Bjerkely Menighetssenter, der de tre menighetene Solberg, Venneborg og Døvik ble slått sammen og skolen flyttet inn i samme bygg, står fremdeles friskt i minne. Dette har vært en fantastisk reise for mange – et løft som vi ikke kunne kalkulere oss til, men i tro og tillitt til vår Herre som har vært med og lagt ting til rette. Jeg husker spesielt tydning av en tungetale som gikk på at Herren skal være med å bryte opp stengte porter og fjerne stengsler. Dette har vært med underveis som en trygghet og styrket i troen, sier Ole.

Ole fremhever tilgangen på et mangfold av tjenestevillige personer, enten det er det ene eller det andre, som trosstyrkende. Takk til Herren som har sendt menigheten alle disse nådegavene i form av villige hender, føtter, hoder og pengegaver, sier Ole, før han fortsetter: Samtidig vil jeg være ærlig på hverdagens utfordringer som kom i mange former; mindre gode relasjoner, ting vi skulle ønske var annerledes, personer vi gjerne skulle se i våre sammenhenger og mangel på fornyelse og vekkelse. Vi trenger alle nåde, og jeg sier som tolleren «Gud vår meg synder nådig».

Oles oppfordring til oss helt på tampen av hans tjenestetid er: Vi har heldigvis fortsatt det slitesterke budskapet om vår Frelser som kom til oss i denne vår situasjon – så følg Bibelens budskap om å overvinne det onde med det gode og takk Herren!  Ole vil også dele noen bibelvers med oss, vers som har fulgt ham og som han stadig kommer tilbake til er: 

 Far ikke vill! Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste. Gal.6 v.7 

 La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode. Rom.12v.21
 Gled dere alltid i Herren! Filip.4 v.4

Ole har nå bikket de 60 med noen år og kan nå bruke mer tid på sin kjære ektefelle, støttespiller og sparringspartner Torunn, sine 3 sønner og 3 barnebarn som befinner seg henholdsvis i Oslo og Tromsø. «Jeg blir 64 år til sommeren og kjenner at krefter og energi ikke er like tilgjengelig som før og ønsker å prioritere mer tid for mine nærmeste og andre som kommer i min vei» sier Ole og fortsetter: «Dette har jeg kjent på noen år nå. Det er en tid for alt og jeg er så glad at David Heian har sagt ja til kallet som eldste etter meg. Jeg ønsker ham og familien Guds velsignelse i tjenesten og ber menigheten ta dem vel imot og be for dem»

Vi som menighet ønsker Torunn og Ole med familie Guds rike velsignelse også i fremtiden, og at deres nådegaver fortsatt vil bli til velsignelse for menigheten.