Kunst og salmesang i Solberg kirke

Kunstner og dosent i kunst og håndverk på høyskolen i Buskerud og Vestfold, Tollef Thorsnes, har kjøpt Solberg kirke i Re kommune. Litt tilfeldig og i siste liten, og til stor glede for mange som syntes det var altfor galt å rive den gamle kirken.

Solberg kirke var det første bygget menigheten reiste, og er trolig en av de første frikirkene som ble bygget i Norge. Tomten fikk kirkesamfunnet av Marthe Kristine Paulsdatter i 1873.

Vedtatt å rives

Byggekomiteen i Nordre Vestfold hadde spurt Tollef Thorsnes om han kunne komme på et komitemøte og snakke om kunst og kirkerommet, med tanke på vårt nye skole-kirkebygg. Under møtet hvisket Tollef til Odd Gjerpe: – Hvem kjøpte Solberg kirke? – Den er ikke solgt, vi kan snakke om det i pausen, svarte Odd.

I pausen fikk Tollef vite at det var vedtatt å rive Solberg kirke. – Å, nei! Det likte jeg dårlig, forteller han. Tollef lager blant annet kunst til bruk i kirkerom, og han hadde akkurat hatt utstilling i galleri KS i Tønsberg. Utstillingen i Galleri KS understreket behovet for et visningssted. Det var ganske mange som ønsket å møte Tollef i utstillingen for å se, oppleve, reflektere og samtale, blant annet fra Tunsberg bispedømmekontor.

– Mange kan mye som ikke jeg kan, og det ble fruktbare samtaler, sier Tollef. – Utstillingen ble en viktig møteplass for kunnskapsutvikling. Dessuten trenger jeg plass til å lagre en del av kunsten min. Solberg kirke vil kunne dekke dette behovet og være et egnet visningssted, tenkte Tollef.

Ringen er sluttet

Han kom hjem og snakket med sin kone Sonja, og så bestemte de seg for å kjøpe kirken. Else Marie Fevang, Sonjas mor, var født Solberg. – Var det samme Solberg, tro?

De begynte å snakke om det i en familiesammenkomst, og så viser det seg at Marte Kristine Paulsdatter, som i 1873 ga ett mål av eiendommen sin og med rett til å bygge en seks meter bred vei opp til kirken, det var Sonjas tipptippoldemor.

Folketoner og salmesang

– Det kom brått på, så jeg har ikke kommet langt i prosessen enda, smiler Tollef. – Først og fremst blir eiendommen bolig og atelier, og så hadde det vært veldig fint med folketoner og salmesang. Kanskje en årlig førjulskonsert? Men det må bli senere.

Nå er han opptatt av råteskader. I det ene hjørnet er tømmeret helt råttent nederst mot bakken. – Jeg håper at ikke skadene er for omfattende. Men hvis bærekonstruksjon og bunnstokker er helt råtne, har jeg ikke noe valg, da må jeg benytte rivingstillatelsen, medgir han, på sin lune og jordnære måte. – Men jeg håper inderlig å slippe!

Det håper vi også, og ønsker Sonja og Tollef Thorsnes lykke til.

Tekst og foto: Torunn Fadum Døvik